Med høsten kom en ny hektisk periode på jobb. Det ble mye tut og kjør og lange dager og liten tid for søk etter nye kvinnebekjentskaper, men jeg hadde uansett hatt en tilfredsstillende periode med naboen Britt. Som vanlig passet jeg på å holde en lav profil, jeg ville ikke at venner skulle oppdage min "greie" med modne damer, selv om det bare ville blitt oppfattet som kult av de fleste. Det var med disse tankene og minnene omkring tidligere erfaringer jeg satt på en rolig cafe og sippet til en espresso. Tankene ble avbrutt av en stemme som spurte: "Er det ledig her?" "Hæh, ja, jada". Jeg fikk summet meg og dro til meg avisen som lå på bordet. Det var mange ledige bord og stoler, så at damen kom dumpende ned var ganske overraskende. Hun smilte til meg. "Takk, det var snilt av deg". Jeg smilte tilbake "Bare hyggelig". Jeg studerte henne. Hun kunne være alt mellom 40 og 50, kledd i grå drakt - tydelig forretningskvinne og trolig jurist ut fra stedet vi befant oss på - tykt mørkt hår i en stram knute. "Det var ingen andre personer som virket interessante her, og jeg hater å sitte alene på cafe" sa kvinnen og forklarte sitt valg. "Det er forståelig det" svarte jeg litt avventende. Jeg var litt irritert over å bli avbrutt i tankene, og hadde gått hit av den grunn å være litt alene borte fra jobb og kolleger. "Jeg venter på en venninne, så det blir neppe lenge for deg å slite med mitt selskap". Hun forsøkte å være hyggelig, så jeg bestemte meg for å gi mer av meg selv. Vi hilste litt mer formelt på hverandre og pratet om vær og vind. Hun var byråkrat og ikke jurist. ... Les hele novellen