Også satt jeg der og stirret i den utrolig kjedelig boken igjen. Jeg orket snart ikke mer av dette pensumet som aldri egentlig hadde fenget meg så veldig. Det var tirsdag i mai, og varmen fra solen hadde varmet opp den lille lesesalen på toppen av naturvitenskapelig fakultet på Blindern. Det var sein ettermiddag, men vi hadde fått låne lesesalen. Meg og noen jenter fra mat.nat jeg egentlig ikke kjente. Jeg hadde sneket meg inn her selv om jeg tilhørte et annet fakultet.
Jeg har alltid vært fascinert av jenter på realfag, de virker så kjedelige og skikkelige sett fra utsiden, men jeg har alltid vært sikker på at de innerst inne skjuler noe uskikkelig og kanskje litt perverst. Når jeg nå satt der kunne jeg ikke la hver å tenke på hva de skulle gjort for meg hvis drømmer var sanne. Forbauselsen var stor når dette faktisk skjedde.
Mine tanker var fordypet i en innviklet tankerekke om abstrakte samfunnsvitenskapelige teorier og vår moderne sivilisasjon, da jeg plutselig fikk en bleie brettet ut på bordet foran meg. De tre jentene jeg delte lesesal med, de som inntil nå hadde sittet med ryggen til og sett ut mot murveggen på andre siden av campus, de som jeg hadde fantasert om bare for noen minutter siden, de var plutselig forandret til mine drømmejenter. De forklarte at de hadde planlagt dette i flere uker.
De spurte meg om jeg hadde hørt om voksne som brukte bleier og fikk andre til å bruke dem først. Jeg var lamslått og forskrekket, for hva hadde jeg med dette å gjøre? Jo, de hadde tilfeldigvis oppdaget for noen uker siden at jeg hadde svitsjet innom slike sider i noen sekunder på en annen lesesal på Blindern. Nå la de bleien på bordet foran meg og smilte til meg. Jeg var livredd og lykkelig på en gang. Jeg hørte hjertet mitt slå raske febrilske slag, mens jeg hadde glemt å puste.
De hadde et lite show til meg , sa de mens de begynte å kle av seg buksene og trusene. De endte opp i bare bh og tok skoene sine på igjen. Jeg fikk beskjed om å bli si... Les hele novellen
