Vi hadde diskutert en stund hva vi skulle gjøre med deg. Jeg ble irritert på disse mannebeina, som trodde de visste best. Selv om jeg ikke føler meg komfortabel med å styre alt, de kan være greie håndlangere. Og innimellom, støttespillere.
Jeg vet jeg hadde rett. Noen ganger er det bare slik. Jeg er tross alt kvinne jeg også. Og innimellom liker jeg å vite det er uovertruffent det jeg kommer opp med. Selvsagt hadde du blitt å sitte i ro. Du gjør alt for han. Du er så lydig at det nesten er en fryd. Bare nesten. Det er bedre å få hjelp til å sitte i ro. Jeg vet det. Jeg er slik selv. Jeg fikk viljen min. Men først måtte vi få bleien på deg.
Du fikk den beste stolen. Mjuk, god. Sikkert litt rart at vi satte deg på en søppelsekk, men siden jeg mente at beina dine burde bindes fast i stolbeina, var det smartest. Lekkasjer liker vi ikke. Gulvet er ikke engang lakka…
Ellers var det en vanlig kveld. Som alltid pleier vi å ta noen glass vin. Oppdatere oss på hverandres liv siden sist. Og vi andre var rimelig normalt påkledd. At du satt naken var ingen overraskelse, du kler å sitte slik. Men bleier, hadde jeg aldri sett på deg før. Det var ikke fritt for at det kom noen kommentarer. Og for en gangs skyld sa du ikke så masse. Man vet liksom, når man ikke kan slippe unna. Du bad ikke engang for deg. Derfor var det ekstra godt å se deg sitte slik. Du hadde jo hendene frie. Selvsagt skulle du drikke vin med oss. Få røyke når du lystet. Og masse vann. Ja, man drikker vann til vinen.
Men jeg så du kjempet med deg selv. Jeg håpet jeg ikke tok feil… At du likte kampen inni deg. Jeg er litt redd slikt. Så jeg gikk bort til deg, bøyde meg over deg og kysset ... Les hele novellen
