Mens hun lå der å kjente det iskalde metallet mot kroppen som etter alle slagene var meget varm tenkte hun over sine synder, hun tenkte at dette hadde hun virkelig fortjent og hun var selv skyld i sine handlinger. Herren hadde sin fulle rett til å korrigere henne, bruke henne og ja til og med låne henne vekk, men som om det ikke var nok med Herrens skuffelse og vrede kjente hun hvor skuffet hun var over seg selv og sin oppførsel, Han hadde tatt henne til seg, lært henne opp og vært stolt av henne og hun takket Ham ved å bruke hans godhet og kjærlighet til egen vinning. Hun angret, gråt og tilslutt sovnet hun. Brutalt ble hun vekke opp, hvor lang tid hun hadde sovet ante hun ikke, men Herren så ned på sitt lille dyr med vrede og skuffelse.
Han tok henne inn i stuen og plasserte henne i gapestokken før han satte seg på en stol forand henne og sa " du er ynkelig, liten og skitten. Du tenker på deg selv og ditt velbehag. Når jeg legger deg inn i buret for å ordne noe betyr ikke det at du fikk sove, jeg bryr meg ikke om du er sliten vesle hore, dog har du fått noe straff, men det var bare den første delen av det, det kommer til å komme mange fler før uka er omme, men nå skal du høre godt etter. Jeg elsker deg dyret mitt, men den skam og skuffelse du har påført meg gjør at jeg må tenke meg grudig om, jeg skal ikke selge deg, ei heller kaste deg på dør, men jeg må trekke inn friheten din og behandle deg for det du er, nemlig et dyr, ja hore du er et dyr den kommende uken vil din plass være i buret, du skal vaske hele vårt stor hus naken, men det skal gjøres med en tannbørste. Gulv, tak og vegger. Møbler og utstyr skal være rent. Jeg vekker deg kl 0530 hver morgen og først... Les hele novellen
