Han kom ganske overraskende på meg, han var på samme høyde som meg. Begynte å snakke om løst og fast, Om ingenting, vet ikke hvorfor jeg nevnte høyde, mulig jeg så på ham som en trussel, men det var ubevist, tror jeg men skal nevnes at han var like bred som høy. Men han virket hyggelig. Jeg kunne ikke se bilen eller noe form for telt, så jeg spurte om og hvor han bodde for natten.
Nei, han hadde gått over ni timer i dag og var på vei til bilen som han hadde parkert med starten av vegen. Jeg viste det var over timen å kjøre dertil. Jeg kunne ikke si annet en at han kunne overnatte i mitt telt. Klokken var tross alt over 8 på kvelden.
Jeg hadde fått et par god feite aurer frem til nå så jeg følte meg ganske stolt til å vise dem frem til en erfaren turgåer. Han tilbøy seg å steke den, jeg sa ikke nei til det, ser ikke på meg selv som noe mesterkokk - så det var ok. Han sa at han selv hadde hatt noen for så vidt stor feite, litt tilbake i uken, men de siste dager hadde hvert litt magre. Han så frem til i kveld der han skulle få sette tennene i noe mørt.
Klokka nærmet seg 11. Det begynte å bli kaldt. Vi hadde spist og var mett jeg var det i vertfall. Han hadde teken på å tilberede fisk, Det smakte fortreffelig.
Det gikk opp for meg att han ikke hadde stang eller noe annet fiskeredskap når han kom, så jeg spurte ham hvordan han kunne ha fått fisk uten stang. Med en gang satte han i et brøl, og lo seg skakk. Å stakkar deg, du har misforstått alt sier han, og lo videre.
La oss gå å legge oss så skulle han fortelle videre da. Han forsatte og le hjertelig. Vi krøp inn i teltet og jeg begynte å tilrettelegge meg. Jeg så opp på ham og han hadde tydelig v... Les hele novellen
