Hele ettermiddagen har vi vandret rund i de trange smugene i byen og ved vær anledning, når vi følte oss trygge for andres blikker, kjærteignet vi varandre. Alle disse øyeblikk av lett, stjålen hudkontakt og blikkene våre som møtte hverande, begynte etterhvert å gjøre at minste berøring føltes som elektriske pulser, som bølget gjennom kroppene våre.
Slottet port stod åpen som om den ventet på oss, og vi kunde såvitt skimte noe av den edens lysthage som hadde gledet så mange elskede før oss.
Vi går den smale stien ned til høyre, mellom raden av cypresser. Nå har også din arm flettet seg rundt min midje, og jeg kan såvidt kjenne dine fingrer som leter seg opp etter ryggen min, søkende, lekent. Strekker du på fingrene dine litt, kan du rekke helt rundt. Rive litt med neglene din over magen min.
Du drar meg bevisst ned mot lunden av korkeker som gir en lett skygge mot solen og innsyn fra nysgjerrige blikker. Vi sitter og lener oss mot ekens skrovlige bark hud, fortsatt med armene rundt hverandre. Men nå blir vår berøring like hektisk som «Siroccons» vind fra nordafrika. Fingrene mine smeker dine blomstrende bryster, berører brystvårten utenpå genseren din, leter finner, kjenner at du stivner. Skjelver gjør du... Du vet hva jeg vil. Dine fingrer knepper opp leter. Trekker ned, og finner det du søker.
Du runker litt lett på den harde kuken min, slikker med den rosa søte tungen din over tuppen og hvisker at du vil ha den inn i deg. Forsiktig trekker jeg ned dine små truser, leter meg ned med tunger til jeg finner klitten din, skjelvende og veld... Les hele novellen
