Jeg vet egentlig ikke hvordan det startet, men jeg begynte å legge merke til det da jeg var 12, jeg er nå 15 og vil ha dem til å bli enige, slik det er nå, kan vi knapt feire jul eller bursdager sammen. Mine foreldre tror bare de er latterlig og min bestefar og bestefar er veldig gode venner, så det er bare noe mellom de to. Ingen andre i familien min har energi til å prøve å hjelpe dem lenger. Jeg husker mamma og pappa prøvde ganske mye i begynnelsen, men det fikk aldri bedre. Vi bor ganske nær hverandre, jeg bor ca to kilometer bort fra min bestemor og bestefar, og en kilometer i den andre retningen leve min bestemor og bestefar. Om tre måneder siden jeg foreslo bestemor at alle tre av oss ville møte, og vi vil snakke om det. Jeg vet at de begge elsker meg veldig mye, så hvis det var noe som kunne selv holde dem i samme rom, så det var meg. Jeg først foreslo det som bare sniffet dem for meg, så selv trodde jeg dommen, 60 og 61 år gammel, var litt barnslig som ikke selv ønsker å prøve. Jeg fortsatte å mase om det, og om to måneder siden så gikk de til slutt enige. Jeg gikk og hentet min bestemor og så vi begge gikk til min bestemor. Bestefar måtte være hjemme hos oss for en stund, så vi måtte stå alene. De første gangene vi møttes, så dette endte alltid med dem erting og bestemor dro hjem. To ganger siden første gang vi møttes sånn som det faktisk begynte å gå ganske så bra, og i dag vi ville møtes igjen. Jeg var litt spent fordi vi gjorde ganske mye fremgang i det siste. Jeg gikk som vanlig og tok min bestemor og så vi trasket av gårde til bestemor. Bestemor hadde satt ut kjeks og kaffe og lykkelig møtt min bestemor.
De første ti minuttene jeg satt og snakket med dem, etter at jeg gikk bort og la dem snakke og alt så ut til å gå bra.
Plutselig ropte de på meg og ba meg om å gå med dem i skogen for å plukke sopp. Det hørtes veldig kjedelig, men det kan hjelpe min bestemor til å bli... Les hele novellen
