Jeg så nedover kroppen min, og ble temmelig paff da jeg så tuppen på en banan stikke ut under skjørtekanten min. «Fy faen, så frekk du er,» tenkte jeg. Han pustet meg i nakken og hvisket at det snart var min tur.
Jeg tenkte på den trauste mannen min, som antakelig satt tjoret fast til dataterminalen sin akkurat nå. Dette førte til et litt ubeleilig fniseanfall, og jeg følte meg straks beglodd. Med rødmende kinn så jeg ned i kurven med avocadoer, en mango og en pose gulrøtter. Jeg ble enda mer fnisete. Og kjente samtidig at han kilte meg på ryggen innenfor skjorten. Han? Det slo meg plutselig at det like gjerne kunne være en kvinne! Han hadde bare hvisket. Nokså androgyn stemme egentlig, mildt sagt til å ta feil av. Usikkerheten pirret meg og skremte meg samtidig.«Sengevelten 7,» hvisket mennesket. «Min adresse! Kommer du klokken ett i morgen, skal du få smake på det jeg har i kurven.»«Ikke snu deg!» hveste stemmen da jeg holdt på å kaste meg rundt med mord i blikket og saftig underbukse.
Jeg kjente at svetten begynte å piple, og at jeg motvillig ble pirret av dette fremmede vesenet som fyrte opp kroppen min åpenlyst i et nabolag hvor jeg kjente alle! Men tørre hender er det beste jeg vet, og dette dyret hadde tørre, varme hender. Mannehender måtte det være, og jeg følte meg nesten overmodig og uredd da jeg kjente at han veldig forsiktig kløp meg der hvor låret blir rumpe, for så å stikke en finger innenfor trusekanten. Det korte, vide skjørtet mitt hadde gjort det nesten urimelig enkelt for mennesket å komme til.
Jeg sjanglet ut av butikken, ør i hodet og temmelig sjenert over tanken på at han antakelig stod der inne og betalte med noe av meg på fingrene sine. Jeg skjøt inn i et portrom for å gjemme meg, kanskje fikk jeg et glimt av ham når han gikk ut.
Det var som om han gikk etter lukten min. Han tittet inn i portrommet hvor jeg stod, luktet på fingrene sine og gjentok: «Sengevelte... Les hele novellen
