Fra plassen hun sitter kan hun se ilden fortære vedkubbene. Hun har på seg en svart topp, joggebukse og ingen bh. Hun hadde akkurat kommet ut av dusjen da han plutselig var der.
Skurring i en radio i et annet rom, snart hører hun musikk. En rolig og hes kvinnestemme synger sanger som får skuldrene til å senkes og øynene til å lukkes. Hun er trøtt, men spent. Spent på hvordan det vil være og om de egentlig burde.
De har begge så mye å tape, men likevel er det i grunn ingen tvil. Så lange har de ventet og drømt om en anledning, men nå da anledningen endelig er der, nå som det er virkelighet må hun likevel vurdere, veie argumentene. Hva veier tyngst?
På den ene sidene kan de la være, de kan fortsette å ha drømmene og å leke med tanken, la fantasien og spenningen være nok.
På den andre kan de mette den evige trangen. Gi seg helt over i det mørke og ukjente. Bekrefte det som de kunne ha bekreftet for lenge siden, men som aldri helt passet. Suge hverandre til seg i seg og stupe dypt ned i en heftig og navnløs lyst.
Han kommer inn i rommet. Det er mørkt og konturene av han skinner i stearinlysets dans. Han har ikke på seg noe annet enn blå jeans. Musklene hans er markerte, men ikke oppblåste. Han ser trent ut, men det som skiller han ut er håret. En manke av svart tykt hår. Et intenst blikk. Han deler hennes tanker, men utrykker at han har vurdert ferdig. Han ser sikker ut. Blikket hans borrer seg inn i hennes og hun må undergrave en trang til å se bort.
Som en løve; tenker hun. Som ett vilt dyr som kun styres av naturlige drifter, "vil du dette?"
Stemmen hans er dyp, myk og spørrende. Den er trygg og vennskapelig. Han mener det. I all den sikkerheten han utstråler vil han at hun skal ta den endelige avgjørelsen. Vil at hun skal ta det endelige steget.
"Vil du..?" Spør hun tilbake.
"Jeg spurte først." Han smiler til henne og hun... Les hele novellen
