Ja, Simon fikk ham inn i koret. Georg var innbarket singel på vei mot førti, han hørte ikke hjemme i bydel Grünerløkka en gang. Niks. Et forlatt enebarn, foreldrene reiste ut av livet for tidlig, men arven skaffet plenty med penger til et komfortabelt liv som singel på Frogner. Dér var alle kor befolket av gifte og halvgamle kvinner med liten tenningsfaktor. ”Meld deg inn i et kor på for eksempel Grünerløkka”, sa Simon, ”de har underskudd på menn og flust med gytemodne damer”.
Ja vel. Men ønsket han ”noe fast”? Kanskje, kanskje ikke. Jo vel, han gjorde som Simon sa. Nå øvde de foran en korfestival i Göteborg, avreise med buss i morgen, og festivalen ville bli bra! For Händel satt som et skudd; Koret hadde en vakker klang, han likte å være en del av det!
Men resten av fellesskapet likte han dårligere. Koret skulle bo to og to på hvert rom. Nei takk. Georg bestilte suite på samme hotell; Mye bedre. Og til Göteborg ville han kjøre i egen lekker cabriolet med stjerne på panseret, ikke snakk om å skrangle på en buss. ”Ser dere i Sverige”, sa han da øvelsen var slutt. Dirigenten smilte, og noen av jentene også. Syntes vel han var sær, men med en flott stemme. En styrke for koret, ikke noe mindre.
Vel framme i Göteborg bodde han glatt og overdådig for noen tusen svenske lapper i døgnet. Gedigen dobbeltseng, super-bad, egen salong, terrasse. Hvorfor ikke svi av penger på komfort? Hotelloppholdet – fire døgn – ville neppe sette dype spor på kontoen. Georg plasket i badekaret, nynnet halleluja og hygget seg med romservice mens resten av gjengen ankom. Traff dem i baren om kvelden, skjønt, én manglet; Nydelige Miranda, sik... Les hele novellen
