Hun ladet igjen, og gjentok samme prosedyre. Stian så på henne. Den jenta var ikke sann. Hun gav seg aldri før alt var perfekt og spesielt i dag hvor den nye skytetreneren skulle komme. Ikke det at hun trengte noen, hun skjøt best av de seks på avdelingen, men brydde hun seg? Hun kjørte seg selv hardere enn nødvendig, og han visste hvorfor. Kjærlighetssorgen over å ha mistet sin elsker, satt dypt inni henne. Det var nå gått 4 år, men fortsatt sørget hun over ham.
Hun hadde ikke kjent han i mer enn i 2 ½ år, de hadde aldri vært ikke kjærester, men hadde møtt hverandre innimellom for deilig sex. Hun var blitt glad i ham og helt avhengig av mailer og telefoner fra ham, han hadde vært den støtten hun så sårt trenge, men han var ikke mann nok for den oppgaven. Hun gav han alt, men en dag bare forsvant han. Sa at han ikke ville mer og borte var han. Siden den dagen ble hun forandret. Det var sjeldent han så henne smile, le eller for den saks skyld gråte. Isdronningen ble det nye tilnavnet hennes. Og han visste hun visste det, men det brydde henne ikke.
Mange hadde bedt henne med ut, for gudene skal vite at hun var flott nok. Lita og slank, stram i kroppen tross alderen sin, trente jevnlig og var sexy som få. Alle hadde fått nei. Et høflig, men bestemt nei. Det var kun han Stian og kona hans som f... Les hele novellen
