Jeg var kommet inn til meg selv, låste etter drosjesjåføren og satt i godstolen med telefonrøret i hånden.
- Hjemmesykepleien! kom det plutselig i øret mitt. Jeg presenterte meg, fortalte det legen hadde sagt og bestilte en hjemmesykepleier.
- Vi sender en mannlig hjelpesykepleier, så lenge vi har muligheter gjør vi det for å unngå ubehageligheter for deg og sykepleieren. Jeg var veldig enig, siden kvinnfolk ikke var min smak!
- Han kommer til deg om en halv time, legg klar nøkkel til ham, så du slipper å åpne for ham i fremtiden. Jeg takket for all hjelp, la på røret og satte meg og ventet.
Ventetiden til sykepleieren kom var lang. Tankene vandret: - Hvordan ser han ut? Er han pen? Er han homo, som meg? Kan det bli et nummer i dusjen? Tankene fikk tiden til å gå.
Plutselig ringte det på dørklokken. Jeg strevde meg på et ben og krykker og åpnet døren. Det som åpenbarte seg der ute, var en nydelig ung mann på min alder. Lyst og kort hår, rundt ansikt, blå og snille øyne, slank atletisk kropp og en kul i dongeribuksens front som ikke skjulte det som var innenfor. Det var like før jeg slapp krykkene i forfjamselse over å se denne skjønnheten, men stålsatte meg og slapp ham inn.
- Jeg heter Andreas og kommer fra hjemmesykepleien. Han rakk frem hånden og hilste. Håndtrykket var hardt, men ikke ubehagelig. Hånden var varm og god. Jeg svelget. Tenk at denne nydelige gutten skulle hjelpe meg å dusje og hjelpe meg med alt jeg ønsket. Dette så lyst ut.
- Du kan bare sette deg i godstolen igjen, jeg ser meg om og kommer inn på stuen til deg etterpå. Jeg nikket og humpet inn på stuen.
Etter hvert kom han inn på st... Les hele novellen
