Guttehjemmet 2

Da var det bare Ole og jeg igjen der, og nå følte han seg trygg, og begynte å fortelle mye om seg selv. Om sin vanskelige oppvekst, og at han hadde begynt å stjele i butikker for å få oppmerksomhet. Det var politiet i hjembyen som mente han trengte et opphold på hjemmet. ”Men, jeg er egentlig snill altså” sa han med spak stemme. ”Jeg skjønner det Ole” svarte jeg. Han kom bort til meg. Du er den eneste her som er snill mot meg” sa han. ”Jeg liker deg så godt” fortsatte ha, mens han la hodet mot skulderen min, og så gråt han en skvett. Jeg kjente den slanke guttekroppen inntil meg. ”Bli med på rommet mitt en tur da, så kan vi være litt i fred” foreslo jeg, og Ole ble meg. Jeg holdt ham inntil meg inne på rommet, så trakk jeg T skjorta hans over hodet. Han så spørrende på meg. ”Legg deg litt ned på senga du”, ” og slapp av” sa jeg. Ole gjorde som jeg sa, og jeg... Les hele novellen