Jeg legger merke til deg med en gang, der du kommer gående med duvende bevegelser. Den lange svarte kjolen slynger seg rundt bena dine som myke kjærtegn. Du har langt kobberfarget hår som faller i bølger nedover ryggen din, og den rufsete luggen duver frem og tilbake foran ansiktet ditt. Hele framtoningen er mystisk og spennende. Jeg smiler til deg i det du går forbi og du stanser og spør om vi har møtt hverandre før. Stemmen din er myk og sensuell. Jeg svarer, som sant er, at det har vi nok ikke, men at du bare er så slående vakker at jeg måtte smile når jeg så deg. Du smiler lurt tilbake, drar ut en stol og setter deg. Jeg kjenner hjertet banke hardt i brystet. Dette er bare for godt til å være sant! Den vakreste jenta i lokalet satte seg ned ved mitt bord! Jeg prøver å tenke ut noe lurt å si for å få henne til å bli. - Vil du danse? sier hun plutselig, før hun med myke bevegelser reiser seg og strekker hånden sin etter min. Jeg tar i mot den og følger etter ut på dansegulvet. Musikken er litt for rask etter min smak, men hun leder meg med faste rolige bevegelser. Vi finner rytmen og blodet begynner for alvor å bruse i årene mine. Så dempes belysningen og musikken går over i en rolig ballade. Jeg legger hendene mine forsiktig rundt livet hennes og begynner å stryke henne ømt på ryggen. Nå kjenner jeg hennes fingre på min rygg, som har funnet veien innenfor genseren min. Varmen fra fingertuppene mot huden min gir meg frysninger og jeg kjenner det sitre i hele kroppen. Så biter hun meg forsiktig på halsen og fortsetter med å kysse meg oppover mot øret, før hun lener hodet bakover, ser på meg og kysser leppene mine. Først ømt og så hardere. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg er så skjelven i bena at jeg er redd for å falle om på gulvet der og da. Jeg lener meg mot øret hennes, kysser det og spør om hun vil bli med meg hjem til verdens beste mann. Hun svarer med å smile så smilehullene kommer godt til syne, for så å ta hånden min og lede meg tilbake til bo... Les hele novellen