Jeg lot en hånd nonchalant og "helt tilfeldig" stryke over den bankende musa mi og kjente knærne gi etter så jeg nesten datt i bakken.Jeg rettet meg opp og fikset på skjørtekanten og klærne mens jeg prøvde å late som at jeg hadde snublet eller noe slikt i tilfelle noen så noe. Det var mens jeg stod der og studerte klærne mine og håret mitt i refleksjonen fra et butikkvindu at jeg så det. Et ansikt som tittet på meg fra rundt et hjørne bak meg. Jeg kvakk til og kjente først at jeg ble veldig urolig, men tok meg fort til det og fortsatte med å rette på sveisen for å late som ingenting.
Jeg fortsatte å gå bortover gaten mens jeg forsøkte å tenke ut hva jeg skulle gjøre i tilfelle han var en raner eller værre. Det var jo ikke sikkert han fulgte etter meg heller. Men jo lenger jeg gikk, jo mer sikker ble jeg. Jeg hørte skrittene hans bak meg. De var målrettet og allikevel diskret. Som om han visste hva han ville, men ikke ville at jeg skulle vite han var der. Det var skummelt, urovekkend... Les hele novellen
