Jeg levde i skam. Hver dag. Jeg var tiltrukket søsteren min, Grete. Jeg turte ikke innrømme det til noen i frykt for en verden av trøbbel. Tenke seg til hva mor hadde gjort om hun fant ut av det. Pappa hadde drept meg. Det er jeg nesten sikker på. Hun var ikke sånn at hele verden synes hun var sinnsykt fin. Hun var en helt normal jente. Tynn, ikke sånn spesielt med former selv om hun var godt over 17. Nydelig hår i alle fall, men hvem faller vel for noen kun for hva slags hår de har? Ikke det at jeg syntes jeg var i noen stilling til å kunne kalle noen for friker ut ifra deres seksuelle preferanser.
Jeg gjorde alt jeg kunne for å slutte å tenke på henne på den måten. Jeg flørtet med andre jenter, ja til og med lå med de. Men hver gang jeg hadde sex med dem begynte å jeg å tenke på det å se for meg at det var Grete jeg lå med. Så ble jeg såklart forstyrret av dette og begynte å konsentrere meg hardt om å IKKE tenke på henne, men da blir det såklart hele umulig å ikke tenke på henne og jeg må til slutt gi opp og la tankene vandre til så intense fantasier at det likegjerne kunne vært Grete jeg lå med. Så henne i hodet mitt der under meg, sprikende, smilende. Det tente meg enda mer. Sexen ble så god når jeg lot dette skje, men jeg ble da etterpå liggende og tenke på hva for et sykt menneske jeg var. Jeg trodde virkelig på det når jeg tenkte til meg selv at jeg var et sykt svin som tenkte sånn på en slektning. Og jenter er ikke dumme. De merker at jeg ikke er helt tilstede med dem i slike økter og dumper meg raskt i lengden.
Disse følelsene for henne kom når hun var 15. Jeg var da 19 selv. Jeg merket at jeg fulgte henne med blikket når hun gikk rundt. Studerte henne når hun trodde jeg så på noe annet. Tittet opp fra aviser og bøker og lot blikket følge kroppslinjene hennes.... Les hele novellen
