Barna var nesten voksne. Lasse var 19 år og for tiden "i kongens klær", mens Katrine, som nettopp hadde fylt 17, gikk et år på folkehøgskole. Selv hadde hun rukket å bli 37 år, og den siste tiden hadde hun begynt å føle seg gammel. Kanskje hun hadde for mye tid til å tenke på seg selv?
Nå i vinterhalvåret var det heller lite å gjøre på det lille gårdsbruket, og dagene kunne bli lange mens Gunnar var på arbeid. Men nå som det begynte å stunde mot jul, hadde hun fullt opp å henge fingrene i.
Ellen elsket alt styret før julen satte inn, men i den siste tiden hadde hun vært både trøtt og uopplagt, noe Gunnar hadde påtalt både titt og ofte. Spesielt ille var det etter at de hadde lagt seg. Hver gang Gunnar ymtet frampå om sex, hadde hun bare trukket seg unna og skyldt på alt mulig fra den obligatoriske hodepinen til trøtthet, mageondt, mensen osv. Helt til kvelden før da Gunnar var blitt så frustrert at han hadde gått til hobbyrommet og lagt seg.
Ellen slo fra seg de dystre tankene og konsentrerte seg om å gjøre det trivelig rundt om i huset. Hun var ferdig med alt som het vasking og støvtørring, hadde hengt opp nye julegardiner, og nå gjensto bare noe juledekorasjoner hun måtte hente ned fra øverloftetet. Hun likte ikke å gå opp dit alene, da det var så mørkt og ufyselig der oppe, men i dag trosset hun alt.
Hun krøp opp den bratte stigen, løftet av takluken og stirret inn i halvmørket. Etter å ha bodd i huset i over 19 år, visste hun nøyaktig hvor alle ting var, og hun fant fort det hun lette etter. Da hun snudde seg for å gå ned igjen, frøs hun plutselig til is. I siluett mot lyset fra takluken stod en mannsperson og stirret på henne. Ellen ble så perpleks at hun ikke fikk frem et ord, og l... Les hele novellen
