Damer har jeg egentlig aldri hatt noen interesse av, selv om de jo er vakre. Nei, for meg har det alltid handlet om gutter, og jeg var mang en gang gjennom mine tenår betatt.
Men siden jeg var redd og sjenert, ble det jo aldri noe av noenting som helst.
Min sjenerthet og snillhet gjorde meg kanskje ikke til mr.popular, men jeg hadde allikevel en del venner, og var av jentene regnet som ganske så søt.
Jeg har lysblondt hår og isblå øyne, store lepper, og er slank. Og selv om jeg aldri har likt dem selv, så gjorde vist mine fregner sitt til at jeg ble regnet som klassens søtnos.
Men nok om alt det der. Tenårene gikk som sagt uten at jeg møtte min kjærlighet. Og jeg var fremdeles jomfru som 18årimg. Men det skulle snart endre seg. Midt på sommeren ble jeg invitert på fest hos min beste venn. Og det ble en fest jeg aldri ville glemme.
Jeg traff alle de jeg kjente, men plutselig la jeg merke til en jeg aldri hadde sett før. Spurte min bestevenn hvem det var og fikk til svar at det var en som nettopp hadde flytta inn i huset ved siden av og som skulle begynne i klassen vår. Det min bestevenn ikke visste var at min interesse for denne nye personen strakte seg mye lengre enn til bare hvem han var. Han var rett og slett helt nydelig.
Mørkebrunt, nesten svart hår ned til skuldrene, kastanjebrune øyne, solbrun hud, og et helt fantastisk smil. Ettersom jeg kunne se bak den hvite tskjorta, skjulte det seg en muskuløs overkropp. Jeg ble sittende som hypnotisk og se på denne åpenbaringen av en gutt. Og forbannet min sjenerthet.
Festen gikk videre i en halvtime, og jeg ble nesten litt deppa over ikke å tørre å sna... Les hele novellen
