Sharon løfter den store jernringen og slår den et par ganger i porten. En eldre herre i arbeidsklær åpner. Han så veldig snill ut. Hun forklarer hva det gjelder og han slipper henne innenfor. Hun gjør store øyne. Det må være minst 20 gårder her innenfor murene. Det er jo et helt samfunn i seg selv. Den hyggelige mannen viser henne veien til Mr. og Mrs. Darrington. De bor i et stort murhus like ved den enorme brønnen på det såkalte torget. Husfruen kommer ut på trappen og smiler varmt til henne og ønsker velkommen med åpne armer. Hun sier de har ventet spent på at hun skal komme. Det var nemlig mye for henne å stri med uten ekstra hjelp i huset. Hun og mannen har ansvaret for vasking av klærne til alle beboerne i landsbyen. Innenfor murene er det faktisk 22 gårder og enda flere familier som holder til.
De følte seg trygge ved å bo slik samlet. De tok vare på hverandre og fordelte ulike oppgaver seg imellom slik at alle kunne nyte godt av hverandre. Sharon skulle altså hjelpe til med å vaske klær og samtidig være en del av familien Darrington. Fruen virket svært hyggelig. Hun smilte og fortalte hele tiden om hvordan det var å bo i Kingsvillage. Sharon skulle selfølgelig få greie arbeidsinstrukser fremover og også ha muligheten til å treffe andre mennesker. Hun skulle behandles som en datter i følge Mrs.Darrington.
Mr. Darrington var desværre bortreist denne kvelden, men han kom til å komme hjem i løpet av natten en gang. Så hun skulle få hilse på ham neste dag. Det var han som var sjef og overhodet for forretningen og det var han som skulle jobbe sammen med henne i vaskerie... Les hele novellen
Deilig historie. Vil gjerne høre mer?
Anonym | 5/10/2024 - 10:58