Det gjør jeg for såvidt ikke. Jeg nipper til ølet og føler meg en smule brydd der jeg sitter i Bennys trivelige, men noe uryddige stue. Den bærer et visst preg av kveldens utfoldelse. Vi har danset og drukket en hel del. Nå er det sengetid, men Benny har visst en hel del på hjertet, han var i det meddelsomme hjørnet.
«Nysgjerrighet,» sier Benny megetsigende. «Nysgjerrighet på det som skjedde der utenfor hjemmets fire vegger. Og på hva som rørte seg i andre menns bukser,» legger han galgenhumoristisk til og skåler.
«Ekteskapets grå hverdag, vet du. Rutineelskov og alt det der. Samt en mann som fartet mye. Jeg burde ikke ha blitt overrasket.»
«Men det ble du...?» sier jeg spørrende og nipper til ølet.
Selv tenker jeg på hvor overrasket jeg ble den gangen hun valgte Benny. Overrasket og skuffet. Jeg hadde hatt et godt øye til Line. Hun hadde vært en hyppig gjest i mang en våt drøm.
«Om!» sier Benny og klør seg på den brede, hårete brystkassen. Deretter på den hårete magen.
Noe ondskapsfullt tenker jeg at det kanskje var overfloden av kroppshår hun hadde falt for den gangen. Han var en bamse. En bamse med begynnende måne, som nå bøyer seg fremover, rydder tomflasker og glass unna med et langsomt armslag og setter albuene i bordet. Støtter haken i hendene.
Han senker stemmen: «Du vet at hun jobber hos en eiendomsmegler,» sier han. «Den dagen det avgjørende skjedde, hadde jeg vært over på Vestlandet for å presentere et nytt anti-inflammatorisk middel mot reumatisme. Kom tidligere hjem enn beregnet og fikk høre at hun var på visning med en viss Gunnar Krøgersen, som tilfeldigvis er... Les hele novellen
