15 september tro hun til oslo flyplass og kom seg på flyet. Det var å sitte på det ene flyet etter det andre. Etter mange timer kom hun seg til washington, det var ikke spesielt varmt på flyplassen, men Kristine hadde nok klær på seg. Familien som hun skulle bo hos hentet henne der. Det var en mann og hans kone og deres to døtre. Den ene som heter Julia er like gammel som Kristine og den andre er 16 år gammel og heter Eva. De så veldig hyggelige ut og Kristine fikk et kjempe stort rom i første etasje og var veldig fornøyd med det. De hadde det koselig i fire dager før skolen begynte, selv om Kristine er veldig sjenert klarte hun å fortelle om seg selv til vertsfamilien sin. Da skoledagen kom ville Kristine egentlig gjemme seg langt under dyna og bli der. Hun er ikke spesielt flink i engelsk og kommer sikkert til ikke å forstå hva alle sier til henne. Kristine hadde fått vite hvilke klasser hun skulle i så når hun kom til skolen kjappet hun seg til timen og fikk sitte bakerst på en pult alene. Det beste hun kunne tenke seg slik at hun kunne sitte og prøve å forstå hva læreren sier uten at noen ser henne.. Elevene begynte å komme inn da det ringte inn, så klart stirret alle på henne og Kristine ble rød og så ned i bordet. Når hun endelig så opp igjen var det en høy gutt som kom inn døra, han hadde fine muskler, grønne øyne og brunt hår. Han var den peneste gutten hun noen gang hadde sett. Han så på henne, men så bort med en gang. Syns sikkert jeg ser dum ut tenkte Kristine og så ned i bordet igjen.
Kristine fikk venner, men Robert som gutten het snakket aldri med henne, sa bare hei et par ganger.
Når våren kom fikk skolen en uke fri for det skulle pusses opp. Det var veldig greit for da kunne Kristine dra på en helg konsert hun hadde hørt skulle være veldig bra. Det ville sikkert bli veldig kos. Kristine hadde kjøpt seg en Volvo c 30 slik at hun kom seg rundt uten å måtte spørre om noen i vertsfamilien kunne... Les hele novellen
