Klassen var helt stille. Noen stirret sløvt ut av vinduet mens andre satt på dataen og spilte. Streberen i klassen, Kristina, satt så nære læreren som mulig å leste panisk gjennom teksten for å finne det riktige svaret.
Læreren fanget blikket til Helena. ”Hva mener du Helena?” Hun svelget og kjente at hun rødmet.
”Nei, altså jeg vet ikke.” Læreren bare smilte til henne. ”Se på teksten en gang til svaret er jo rett foran deg.” Helena stirret på de små ordene og prøvde å få noe mening ut av de.
Kristina rakk ivrig opp hånden. ”Ja, Kristina?” læreren lot blikket gli over Helena en siste gang før han snudde seg. ”Altså jeg tror forholdet mellom de to er oppdiktet. At hun ikke har noen elsker.”
Helena så på teksten en gang til. Når hun ikke hadde blikket hans på seg begynte ordene å gi mening igjen. Plutselig ser hun det læreren mente. Han snur seg mot henne, og smiler da han ser hånden hennes i været. ”Ja, Helena?”
”Altså, jeg tror ikke forholdet er oppdiktet. Jeg tror det er på ordentlig” læreren ser henne inn i øynene, ”hvor i teksten mener du det er mest tydelig?”
Helena svelger og hun kjenner stemmen skjelver litt da hun svarer han ”i avsnitt 2.”
”Javel, og hva skjer der da?” lærerens blikk glir opp og ned langs kroppen hennes. Resten av klassen er ukonsentrert og følger ikke med på Helena og læreren. Kristina er den eneste som bryr seg, men hun er opptatt med å studere teksten for å finne svaret hun også.
”Jeg tror forfatteren viser at de har sex,” Helena kjenner hun rødmer. Lærerens blikk går fra puppene hennes til øynene. Han blunker til henne. ”Jeg tror du har helt rett Helena,” sier han forsiktig. Hun ser han trekker pusten, ”Ja alle sammen, da tror jeg vi stopper det der. Dere leser ferdig teksten til over helgen, så fortsetter vi diskusjonen da”. Stemmen hans er plutselig høyere og skarpere, og Helena skvetter litt. Alle reiser seg brå... Les hele novellen
