Bryllupsnatten hadde egentlig vært så som så. Bryllupet hadde vært helt supert, med en drøm av en kjole og stilig livkjole med flosshatt, super middag og festlig fest etterpå. Alt var vellykket. Og da vi kom hjem og hjalp hverandre av med bryllupshabitten, gikk Egil i seng og sovnet mens jeg sto i dusjen og vasket vekk alt frisøren hadde dæsjet oppi håret mitt for å få det til å ligge rett. Klokka var halv fem og jeg sto i dusjen på bryllupsnatta mi og gråt. Dagen hadde vært full av følelser og jeg hadde holdt tårene tilbake hver gang jeg ble rørt, men nå orket jeg ikke lenger. Tårene rant sammen med vannet, og det var den bryllupsnatta.
Nå var det to uker siden bryllupet. Vi hadde gått og småterget hverandre hele dagen. Egil ved å stryke fort over brystene mine så vortene stivnet ivrig, bare for å bli skuffet da det ikke ble mer, og jeg med å klø ham fort på bulen på buksa, før jeg stakk av innen han fikk tak i meg. Nå var det kveld og begge visste at vi kom til å elske innen vi sovnet for natten. Mens jeg satt her med hekletøyet mitt, begynte jeg å tenke på bryllupet og den natten som ikke ble som forventet. Jeg reiste meg, gikk inn på soverommet og fant fram brudesløret. Kjolen hadde vært leid, men sløret var kjøpt. Det var nydelig og langt, nådde meg nesten til baken. Og i skuffen lå det hvite undertøyet jeg hadde kjøpt. Hvite strømper, hvit truse, hvite hofteholdere og et hvitt strømpebånd. Ingen behå, for kjolen hadde krevd enten behå uten stropper, eller ingen i det hele tatt.
Jeg satt på dobbeltsengen med sløret i hendene og smilte plutselig bredt mens det kilte i magen. Når bryllupsnatten hadde vært ... Les hele novellen
