Gleder meg til jeg kan stå og titte opp mot himmelen og se snøflakene dale ned mot meg som store bomullsdotter, for så å stikke tungen ut og fange noen med den. Ja snø gjør noe barnslig med meg til tider. Er ikke spesielt glad i vinteren, men det er noe spesielt med den første snøen som faller. Alt blir så stille og rent.
Jeg er bestandig litt tidlig ute, og titter ned på klokken. Bare et par min til avtalt tid, og jeg kjenner det sitrer litt i kroppen når jeg tenker på deg.
Hva blir det neste? En tur på teateret? ;)
- Kom hit da, sier du. Og tar tak rundt meg, og klemmer meg godt inntil deg, holder armene dine godt rundt meg, ser meg inn i øynene og gir meg en skikkelig bamsekos som jeg kaller det. Som påfølges av noen lette kyss, - bare elsker lette, men ømme små kyss. De gir en pirring som vil noe mer, men ofte kommer det ikke noe mer, og kroppen bare lengter etter noe mer. Det er en god følelse.
Vi går inn, og varmen slår mot oss da vi går inn døren, det er deilig. Først da jeg merker hvor kald jeg egentlig var, kjenner blodet strømmer til i kinnene, og vet at jeg nå har røde roser der. Jeg står og venter mens du går bort og kjøper billettene, jeg beskuer deg litt der du står, tenker at jeg er heldig som har møtt deg. Du smiler lett til jenta bak disken, og jeg må nesten smile litt selv.
Mens vi venter på at den spinkle fjortisen skal åpne døren til salen står jeg lent med ryggen mot deg.. Du holder rundt meg, og jeg kan kjenne pusten din i nakken min. En god varm, rolig pust som får nakkehårene til å reise seg en aning, men bare på en god måte.
Endelig åpner han dørene, og jeg kjenner det skal bli godt å sitte ned, få av seg den tunge jakken, jeg er ikke kald lenger, heller varm. Nesten litt for varm.
Vi går inn, og jeg legger merke til at det er ikke så mange mennesker som skal på denne visnin... Les hele novellen
