Klokken var bare kvart over ti, første fredag i august. Sensommersolen strømmet oppmuntrende inn i stue og entrè.
«Stefan Stang?»
Det var en ukjent kvinnestemme i callingen. En voksen stemme. Spørrende, men bestemt. Jeg gryntet en bekreftelse.
«De må unnskylde. Mitt navn er Helen Blom-Hansen og jeg kommer fra Frogner Høyre i forbindelse med høstens valg. Av manntallet ser jeg De er innflytter i bydelen.»
Jeg skjønte tegninga. Jeg hadde aldri stemt Høyre og strengt tatt hadde jeg ikke tenkt det nå heller, men noe ved stemmen gjorde at jeg på hennes forespørsel umiddelbart plasserte meg i kategorien «Vet ikke, men opptatt av politikk.» Med minnet om min ekssvigerinne på ro-maskinen åpnet jeg inngangsdøren for å bli informert om konservative grunnverdier og nødvendigheten av et regjeringsskifte.
Tenk deg en blond mellomting mellom Mona Sahlin og Torhild Sivertsen. Elegant, veltrent, bestemt. Et spennende sted mellom 35 og 40. Du har sikkert sett henne hoppe i land som førstemann fra seilbåten midtsommers på Hankø eller Hvasser brun, frisk og velstelt eller diskret fnisende etter et glass hvitvin sammen med venninner på Høstutstillingen.
Jeg har i hvert fall sett henne. Jeg har lenge vært avstandsforelsket i slike elegante, voksne damer. Jeg har stått i timevis og fulgt med når de spiller tennis i sine korte, hvite skjørt. Ingenting dufter som denne... Les hele novellen
