Men som sagt så var jeg altså alene den første uka etter at skolen var slutt - foreldrene hadde hatt en lang preken om hvor viktig det var at jeg nå viste at jeg var til å stole på - "du er voksen nå" var fars siste ord før de drø sørover til Oslo.
Det som skjedde i uka som kom er enkelt å fortelle - fest, fest, fest og atter fest. Kanskje ikke så unaturlig ville du si, men problemet var at jeg hadde i løpet av det siste året på ungdomsskolen rotet meg litt oppi miljøer som brukte sterkere rusmidler en det man får kjøpt på butikken, og disse var aktivt tilstede på samtlige av festene. De kom liksom flyttende inn når mor og far dro. Jeg hadde imidlertid aldri prøvd stoffene før, men denne uken var jeg nesten som narkoman å regne.
De fleste av guttene som kom med stoff var unge i begynnelsen av 20-åra tenker jeg så det var vel naturlig å tenke seg at det fantes bakmenn som bestemte. Da uka var over og huset enelig var stabla på beina igjen skjønte jeg hvor fryktelig galt dette var og gjorde alt jeg kunne for å "slette spor". Gjorde det klart for gjengen at nå måtte de la meg være i fred, jeg skulle flytte på hybel til høsten og da skulle alt være perfest og slik foreldrene mine ønsket seg det. Gutta ble naturlig nok sure, men jeg fikk være i fred og sommeren kom og gikk og plutselig var det høst ... Les hele novellen
