Lek på Legevakta

Noen stakk meg i skulderen. Jeg åpnet øynene og så en lege som satt og pirket i såret. Han lette visst etter noe. Etter en stund må han ha funnet noe også for en ilende smerte rev seg løs fra skulderen og løp ned de nervebanene den måtte finne. Da jeg våknet for andre gang var legen borte, blodet var erstattet med en diskret bandasje og rommet var mørkt. Rommet var forholdsvis stort og jeg kunne føle de andre som lå her. Det må ha vært fire, fem stykker. Iallfall. Etter mørket ute å dømme hadde klokken antakentligvis passert midnatt og vel så det. Døren gled forsiktig opp og en mannsskikkelse tredte frem i lyset fra gangen utenfor. Han hadde frakk, sannsynligvis lege. Han lukket døren bak seg og kom listende bort mot meg. Den sovende pusten fra de andre pasientene fylte rommet som en slags kosmisk bakgrunnsstråling. Legen hadde kommet helt bort til sengen der jeg lå. Han trodde nok at jeg sov og jeg lot ham tro det. En varm hånd la seg på skulderen min og dyttet forsiktig. Victori... Les hele novellen