Rutinen tok omsider slutt. Jeg visste at før eller siden ville det skje noe uvanlig. Det gjør jo gjerne det før eller siden om man bare venter lenge nok på det. Det er ingenting som kalles absolutt rutine. Kvelden var kommet og butikkene rundt hadde for lengst begynt å stenge. Byen sovnet sakte, men sikkert inn og det ble færre og færre folk i gatene, og langt mindre folk som kom innom butikken. Jeg jobbet med å klargjøre butikken for natten som jeg gjerne gjør to timer før stengetid. Det er mye å se til.
Midt i dette kom det altså inn en dame. Hun var eldre. Sikkert 40. Hun hadde halvlangt, mørkt hår, mørk sminke rundt øynene og en rimelig rett holdning. Hun var stram i figuren og det var tydelig at om ikke årene hadde tatt sin toll på henne hadde hun nok vært ganske så pen også. Faktisk kunne hun fremdeles vært p... Les hele novellen
