Jeg skalv da jeg sto og ventet på togstasjonen.
Hadde helt klart stått opp på feil ben i dag. Alt gikk galt! Jeg var så stressa.
Først forsov jeg meg til et viktig møte. Så mista jeg bussen når jeg skulle hjem, så planen om at jeg skulle vaske, rydde og ta oppvasken før hun kom gikk rett i dass.
Rakk bare så vidt å rydde litt.
Imens jeg sto å irriterte meg over alt som hadde skjedd den dagen, hørte jeg høytaleren komme på.
Det var en mann som snakket, toget var fremme om fem minutter.
Jeg sprang inn på toalettet for å sjekke om alt var perfekt, da jeg legger merke til at alt var galt med utsende mitt i dag også.
Håret sto rett opp etter all vinden som var ute, å sminken var halvveis forsvunnet pga regnet.
Jeg ville bare sette meg ned å grine. Samtidig som jeg lurte på hvorfor jeg ble så forbanna pga det.
Hun var jo bare ei venninne, en nettvenninne.
Vi hadde småflørtet litt på MSN, men de gangene vi hadde snakket på telefonen var det helt normale samtaler, som jeg kunne hatt med hvem som helst av mine heterofile venninner.
Jeg tok meg sammen, greit jeg var litt småbetatt av henne, men hun så kun på meg som ei venninne.
Jeg lo litt for meg selv, tok litt vann i hendene å strøk de igjennom håret så det ikke skulle se så jævlig ut, motet meg opp å gikk ut.
Toget var vist kommet frem allerede.
Jeg kjente hjerte hoppe fortere i det jeg gikk mot døren for å se om hun sto ute.
“Der er du, jeg trodde du hadde stukket av jeg” hørte jeg i det jeg var på tur ut.
I det jeg snudde meg så jeg den nydelige jenta. Hun var mye penere i virkeligheten en når jeg hadde sett henne på webcam.
Det lange svarte håret var satt opp i musefletter. Jeg hadde aldri trodd en jente på 19 år ville kledd det, men hun var perfekt. Sminken var også perfekt.
Jeg følte meg som den stygge andungen der jeg sto vesiden av henne.
Hun hadde på seg en svart top... Les hele novellen
