"Jo, det stemmer," nikket Mette Kristiansen og så litt beklemt ut. Jeg lot som jeg ikke så det, trakk for forhenget og gikk ut. Dette skulle være en helt vanlig fysioterapitime, hvorfor sitret jeg da av spenning?
Da jeg kom tilbake lå Mette på magen og ventet, i bare truse og behå. Jeg la varmeelementene fra meg, åpnet spennen på behå'en og grep håndkleet hun hadde med seg. "Hva slags jobb har du da, som får plager med skuldrene i så tidlig alder?" spurte jeg mens jeg la håndkleet over ryggen og nakken hennes,
la samtidig merke til at hun hadde en fin og spenstig kropp. "Jeg er sekretær og sitter mye og skriver på maskin," svarte Mette. "Er vel ikke flink nok til å slappe av i armene." "Nei, det er du ikke alene om." Jeg la varmeelementene oppå skuldrene hennes. "Du må gi beskjed hvis dette blir for varmt," sa jeg og la et ekstra håndkle oppå for å pakke inn varmen. "Jeg kommer tilbake om femten minutter. Bare rop hvis det er noe." "Okay," svarte Mette og jeg gikk ut av båsen.
Faen og. Hendene mine skalv og musa brant. Skulle det virkelig ikke mer til enn å ta på huden hennes? Den hadde vært kjølig mot mine varme fingre, men så hadde jeg jo nettopp bært varmeelementene... Jeg kjente en brå trang til å stryke huden hennes, kjenne på den kvinnelige mykheten, utforske henne... Jeg ristet på hodet for å få vekk de forbudte tankene. Noe så uprofesjonelt! Jeg skammet meg. Trodde jeg.
Femten minutter senere gikk jeg inn i båsen til Mette. Jeg kas... Les hele novellen
