Akkurat nå bodde hun i en manns hus, er ugift mann med et dårlig rykte. Han var så forførende, snill og generøs. Men hun visste at det ikke kunne bli noe.
En dag satt hun i biblioteket og drakk vin sammen med han, og hun fortalte ham om at han ikke kunne betale alt for henne. Men dette ville han ikke vite av. Han tok hånden hennes og førte den opp til munnen sin og sakte gav den et ømt varmt kyss som sente ilinger nedover ryggraden hennes. HUn prøvde å få hodet til å forstå at dette ikke kunne skje.
Han satte seg ned foran henne og sa: -Om du ikke vil, så skal jeg ikke røre deg. han fjernet hånden sin, men da følte hun seg tom og ville ha han tilbake. Og denne gangen ville hun ikke stoppe. -Forfør meg, vær så snill. sa hun med et bedende men forførisk blikk. Han løftet hodet opp til munnen hennes og kysset henne, kysset var fantastisk og ble bare mer og mer krevende.
Han løftet henne opp og la henne ned på divaen, der han løsnet noen knapper fra kjolen og dro den ned på den ene skulderen. Hun gav fra seg et lite ynk da han omfavnet brystet hennes med hånden og til slutt leppene. Hun ville ha han nå, men hver gang hun ville prøve å gjøre ting fortere, så saknet han ned og sa: -alt til sin tid, sakte er det beste. med et flørtende og forførende smil.
Uten at hun hadde merket det var kjolen av, og han tok hånden og berørte helt fra ankelen og oppover, hans erfarne og meget dyktige fingre fant fort veien til hennes mest intime sted. Der de fant varmen og gjorde det veldig behaglig for henne. Hun greide ikke tenke klart, hele kroppen hennes var fylt med fryd og glede. Disse følelsene hadde hun aldri følt med sin mann. Da han fjernet seg fra h... Les hele novellen
