Å hva hadde jeg ikke gitt for en bil med air kondisjon nå. Åpner opp alle vinduer og tak luken.
På turen hjem sitter jeg og drømmer meg bort. Gleder meg til å se deg igjen. Smilet ditt, øyene dine og å høre din herlige latter igjen, gjør høyre beinet mitt litt tyngre på gasspedalen. Jeg ser deg for meg der jeg sitter og kjører nedover europaveien. Du har på deg den fine sommer kjolen din som vi kjøpte sammen i Oslo i juni. Den blafrer forsiktige i brisen fra sjøen og man kan se antydninger til kroppen din under.
Hjemme nå. Parkerer bilen på plassen og løper mer enn jeg går ned til leiligheten. Vel inne i leiligheten finner jeg frem sekken jeg hadde gjort klar dagen før og skifter klær i full fart. Den varme dressen forsvinner, på med lin buksen og en kort ermet tynn sommerskjorte.
Kjølebaggen blir fylt opp med mat og drikke.
Må huske den lille esken med min lille gave til deg.
På veien ned til båthavna, stopper jeg innom den lokale butikken og kjøper med meg en vannmelon, fersk salat, fersk loff og et par engangs griller. Alt skjer mens jeg har deg i hodet mitt. Hvor godt det skal bli å se deg igjen etter et par måneder fra hverandre.
Vi har aldri vært sammen men har hengt sammen i en god stund nå som et godt vennepar. Men etter forrige møte har mine følelser for deg vokst seg større. Har lenge hatt et uplantet frø i hjertet for deg og det ble plantet godt ved forrige korsvei. Husker at jeg satt i bilen på vei hjem fra Oslo den gangen og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sett deg på en slik måte før. Du var jo alt hva jeg ville ha. Hørtes ut som en gammel kjærlighets historie i hodet mitt når jeg sa... Les hele novellen
