Vi hadde ikke satt noen endelig destinasjon for turen, alt dreide seg om å nyte hverandre og naturen – på sitt beste. Fra utgangspunktet ved Rustadsaga gikk vi langs Nøklevann før vi gikk over åsen til Mariholtet. Etter en titt på kartet bestemte vi oss for å sette kursen mot et godt fiskevann, Halsjøen. Noen timer senere kom vi endelig frem og vi fant oss en nydelig plass langs et langt sund, og dette skulle bli leirplassen vår.
Teltet ble reist, fiskestengene klargjort og flaskene med hvitvin ble lagt til kjøling i vannskorpa. Vi kledde av oss klærene og kastet oss ut i det godt tempererte vannet. Med en sol på vei ned så var innledningen på kvelden satt. Jeg tok meg inn på land og fant frem videokameraet og filmet min kjære der hun fløt rundt på ryggen som en frekk, liten havfrue. Av og til så jeg det glattbarberte venusberget hennes flyte i ett med vannskorpa.
Vi var helt alene langt inne i østmarka, trodde jeg inntil det plutselig dukket opp to skikkelser på den andre siden av sundet. Avstanden over var på rundt 35-40 meter og jeg observerte at det var to høye og atletiske gutter i alderen 20-25 som gjorde sin entre i vårt lille univers. ”Håper de vandrer videre og ikke slår leir der”, tenkte jeg for meg selv. De stoppet brått å prate da de fikk øye på oss. Samboeren min lot seg overhode ikke affisere over at det stod to person og tittet på henne. Plutselig ble den oppståtte stillheten brutt.”Fått noe fisk”, ropte den ene over. ”Har ikke kastet ut snøret enda” svarte jeg tilbake.
”Men hvordan fikk du den havfruen der da” spurte han andre muntert. Vi lo i kor, alle fire.
Beate... Les hele novellen
