Mannen og kona sitter og snakker om hvordan de skal få med alt hjemover, så spør mannen meg om jeg kan kjøre bil. Jeg svarer som det er at jeg kan kjøre alt, men har liten erfaring med slike store trailere, for det førerkortet hadde jeg tatt i militære. De lyser opp og forteller om sitt problem. De hadde kjøpt seg en bobil i Tyskland som nå var ferdig fortollet og klar for henting i Oslo og den de ville ha med denne gang, det var derfor kona var med. Så langt var alt greit, men mens de var på hjemvei denne gang fra Tyskland så hadde en av hans andre sjåfører kjørt så fort at han mistet ”lappen” og den traileren står nå oppe ved Eidsvoll og må hjem igjen. ”Som du skjønner har vi tre biler, men vi kan kjøre bare to av dem, derfor ønsker vi at du hjelper oss.
Kona skulle kjøre bobilen til Eidsvoll og der kunne hun og jeg bytte på og kjøre den” sier mannen som heter Ove. Jeg takket for tilliten og sa jeg skulle kjøre pent. Vi begynte nå å nærme oss Oslo og mannen sier ”kan du sitte her mens vi går bak og koser oss litt, du skjønne jeg skal nordover før vi skal ha ferie og jeg ser ikke kona på en uke, derfor må jeg ha henne nå ” ”Det er i orden det for meg hvis dere kan ha meg sittende her” svarer jeg. ”Ja, du er vel ikke helt grønn på slikt siden du er i militære” sier kona. ”Nei, men jeg har aldri sett en hyrdestund live” sier jeg. ”Da blir det jo rene voksenundervisningen da” ler kona og smiler bredt til meg.
På en stor rasteplass noen mil ... Les hele novellen
