Dette gir seg da utslag (som alle vet) I ikke helt flatterende, fysiske reaksjoner. Dette bringer meg da til å presentere mitt konstante vedheng Stanley (Oppkalt etter den amerikanske power-drillen).
Stanley er for det første dum. Han kjenner ikke forskjell på en kvinne og en BUSS. Sitter på bussen og det humper litt: "HALLO? Jeg er klar"
Stanley lar seg ikke diktere: Noensinne prøvd å GJEMME en hard en? Det blir bare verre og verre hvis man flytter på den. Å ta den mentale veien via mantraet: "Stanley, slapp av . Stanley, slapp av" lar seg heller ikke gjøre, for det ser ut til at Stanley har en "Avbryt kontinuerlig tankegang " knapp, ved å plutslig sende inne et bilde av en pen dame. Dvs man rykker da tilbake til "start".
Stanley er morgenfrisk og kjekk. Han er det første jeg ser om morgenen og gir seg heller ikke så lett. Så da tusler jeg rundt i undikken for å ta morgenvasken med stram strikk i buksa. Dette KAN forårsake penible situasjoner de dager man må dele toalett med andre. Hyttetur er et nøkkelord her.
Stanley er ikke flau. Han reiser seg nårsomhelst og hvorsomhelst for damene. Dette forårsaker feks i butikken, plutselige helomvendinger med påfølgende nitide betraktningerr av innholds-deklarasjonen på nærmeste vareslag. Var i butikken før i dag, nå kan jeg alt om joika-boller :)
Så det eneste jeg kan gjøre, er å gå med store nok shorts for ikke å forarge den offentlige bluferdighet. Historien her skjedde før jeg fant ut det.
Nuhvel, nok om Stanley. Dette var bare for å klargjøre den situasjon man ER i om dagen. Hormoner pluss det faktum at det er en mengde lettkledde kvinner i disse sommerdagene, gjør at situasjoner oppstår. Det er om en av disse situasjonene jeg ønsker å fortelle litt nærmere om- (Nei, det dreier seg IKKE om joika-boller) haha
