Eli : Legen min hadde forordnet en uke vårferie etter en stressende vinter. Hvorfor ikke London, hvor han visste at jeg aldri hadde vært. Jeg fikk en stripe med anbefalinger og med et smørblidt smil sa han at det beste ved gode råd var når man ikke behøvde å følge dem. Men han syntes bestemt at jeg skulle ta kjæresten min med, da hadde jeg følge på musikals og museer - og hans erfaring var at det gjør godt å reise sammen med den man elsker.
Erik : Jeg har vært i London et utall ganger i årenes løp, men ikke alltid fått sett like mye av byen. Noe av det var Bettys skyld, en kjæreste som bodde der og som hadde oppdratt meg til å nyte seg så ofte jeg hadde tid. Jeg tror nok Eli hadde skjønt at det hadde vært en slik pike - før hennes tid. Og skjønte at nå ville hun vise at det var hun som var London-kjæresten min, også.
Eli : Erik sa selvfølgelig ja, han vet jo ingen ting bedre enn å være sammen med meg, bortsett fra å spise og jobbe og dyrke hobbyer. Av og til lurer jeg på om det bare er en av mange hobbyer han har, det å være kjæresten min. Ikke for det, menn går jo inn for sine hobbyer med lidenskap, både for jakt, fiske, golf og biler; tilmed frimerker, har jeg hørt. Så jeg erklærte at på denne reisen var det jeg som skulle være hovedhobbyen hans og motta all Eriks lidenskap.
Her skulle det heller ikke jobbes med annet enn med meg. LapTop og papirer skulle bli igjen hjemme, sammen med alt tankegods.
Erik skulle bli foret med mat også, sikkert nesten like god som i mitt eget kjøkken, hvis han tok... Les hele novellen
