En av dem har en fin kropp. Selv om lufta er veldig skarp (det har jeg selv fått erfare for det var på grunn av den at jeg ble sjuk), så har han tatt av seg på overkroppen. Han minner meg om den der reklamen om de kvinnfolka på et kontor som plutselig mobiliserer coca cola light-break og styrter bort til vinduet for å se ned på en fyr som drar av seg t-skjorta og tar en boks cola light på styrten. Sånn ser han ut, denne fyren. Med skitten dongeribukse, støvete hår og jordflekker her og der på skuldre og rygg. Han er svett, for gutten jobber hardt, han.
Så tett som jeg var i nesen og i huet da jeg våkna i morges, trodde jeg ikke at jeg ville bli i stand til å tenne i dag. Men jeg sitter her og glaner på gutta fra andre etasje og er smellkåt. Æ'kke bare nesa som renner nå, nei.
Jeg sitter i bare morgenkåpa og skrever over en kjøkkenstol med stolryggen gæern vei, slik at jeg kan legge armene på ryggstøtta. Og det gjør jeg. Trekker morgenkåpa litt opp slik at musa er i det fri, knytter opp beltet litt og har naken hud fra halsen og ned, mens brystene er dekket av rosa frottè. Jeg ser på fyren som står med spade i hånden og venter på at gravemaskina skal bli ferdig, slik at han kan gå ned dit og bli svett igjen. Midt mellom brystmusklene har han en mørk stripe hår og øynene hans er smale og glitrende. Huden viser at han har jobba mye ute i sommer. Tenk å få stryke den, a' gitt. Få legge tunga borti den brune halsen og kysse seg ned til brystvorten hans, kjenne at den stivnet under tunga...
Jeg stryker meg selv over sitrende kjønnslepper, skyver baken litt tilbake og svaier i ryggen. Kjøkkenstolen er litt kjølig og det er godt mot et varmt kjønn. Kanskje har jeg feber også? Eller er det bare han som gir meg hetebølger? Han stryker fingrene gjennom håret, løfter bl... Les hele novellen
