Det var blitt august, men erfaringsmessig var den beste tiden for varme og late feriedager på denne tiden av sommeren. Hytta hadde han for seg selv hele uka, i helgen kom familien..., samboer, unger, søsken og hele hurven. Nå var det bare ham... ingen andre. Endelig fred. Endelig ro, endelig sol og varme.
Ute i bukta lå skjæret. Det var en drøy svømmetur dit, eller en kort rotur.
I dag tok han jolla. Tok med en sixpack, solkrem, ei gryte, en loff og et glass aioli.
Det tok ikke mer enn 8-10 minutter å ro. Vel framme så han at det var en kajakk trukket opp på en stein, men ingen mennesker å se. Ja ja. Han fortøyde som vanlig i den piggen som var boret ned i fjellet og kikket seg rundt. Ingen… nei vel. Kanskje kajakkens eier kom og hentet den seinere...
Det var stille. Det var sol, mandag tidlig ettermiddag og 21 grader i vannet. Uten en tråd stupte han i vannet. Han visste nemlig hvor blåskjellene var... og de var invitert til lunsj.
Det var ikke perfekt, men et slags svalestup var det da. Han kjente bruset av vannet som suste forbi ørene og han holdt pusten mens han svømte ned i dypet. For en fantastisk deilig følese. Helt fri. Svalt saltvann kilte huden, lyset strålte nedover i sjøen og tangen viftet dovent der foran ham.
Opp igjen. Phuuust. Han slapp luften ut av lungene. Svømte til land, plukket opp svømmebrillene og nettet han hadde lagt klart. Ned igjen. Der, der var skjellene. Mellomstore blåskjell vokste rundt steinene og langs kanten av en hylle i svaberget under vann. Det var ikke dypt. En knapp meter. Det gikk fort å samle sammen noen skjell og se seg om etter andre godbiter. Litt lenger ned vokste det østers. Ca. to meter under overflaten satt de på rekke og rad. Rare skjell egentlig. Skrukkeskjell de luxe. Men det var eksklusiv ma... Les hele novellen
