De hadde stoppet opp like ved en båt hvor en ung mann sto på dekket og ordnet fiskegarna. Eva oppfanget de skjulte øyekastene han sendte henne, og hun bestemte seg for å erte ham litt. Liksom tilfeldig satte hun seg ned på huk for å se nærmere på noen blomster som vokste i bedene langs kaia. Hun sørget for å sette seg slik at han fikk fritt innsyn til hennes herligheter, og betraktet ham i smug og så at han fikk en rask voksene kul bak gylfen i den trange shortsen. Arne hadde oppfattet situasjonen og satte seg ned på huk han også og sa lavt til henne at hun måtte la fiskeren få se mer. Hun smilte og vred litt på benet slik at hun var helt blottet for den unge fiskerens innsyn.
Samtidig kjente hun en voldsom opphisselse og sa til Arne at de måtte gå hjem, jeg må ha deg nå hvisket hun. Arne smilte da de reiste seg og gikk, jeg skal garantere for at den unge fiskeren snart er nede i lugaren og hjelper seg selv med deg på netthinnen, det var helt tydelig at han ble helt vill av det synet du gav ham.
Eva var uvanlig opphisset da de kom hjem, hun fikk ikke den unge fiskeren ut av tankene selv da Arne tok henne. De elsket flere ganger den ettermiddagen og den påfølgende natt. Neste dag måtte Arne reise inn til en større by i nærheten for å møte noen forretningsforbindelser. Han pleide ofte å kombinere ferie og jobb. Derfor ville han ikke være tilbake før sent på kvelden.
Eva tilbrakte formiddagen på stranden, men hun var ra... Les hele novellen
