Her satt vi og drakk og snakket om alt og ingenting, da han plutselig gjorde meg oppmerksom på en jente som hadde kommet inn i lokalet. Alle som har vært der oppe vet at det for hver jente finnes cirka femti gutter, så det trenger ikke være stor kvalitet for at en jente skal fange ditt øye. Men denne jenta var faktisk blendende nydelig. Hun hadde en rumpe som spratt som to basketballer i en amerikansk ghetto, et par pupper som de fleste i rommet ville tatt en kule for å kjenne på og et ansikt som strålte som en engels. “Hun er min”, sa Henrik, selv om vi begge visste at det var større sjanse for at russertanks kom til å komme rullende gjennom stedet. Jeg ønsket ham lykke til, og han satte inn sitt beste fyllestøt. Etter et par minutters samtale greide han faktisk å lure henne tilbake til bordet der hvor jeg satt, og gliste mot meg. “Harald, hils på Janne. Hun og en venninne skal møtes her, og jeg tenkte de kunne få drikke med oss.” Jeg hilset på denne herlige jenta, og sa at de selvsagt skulle få drikke med oss. Vi smalltalket i ett par minutter, før Janne ser mot døra og sier “Der kommer Irene.” Jeg snur meg, og får se en jente som ser ut som motstykket til den søte jenta kamera... Les hele novellen