Sandra tok heisen opp til fjerde etasje og håpet på at ingen skulle se henne der hun snek seg bort over gangen, til døren der drømmene hennes igjen skulle gå i oppfyllelse. Hun viste at nøkkelen lå gjemt under matta – hun skulle snike seg helt inn. Sandra fant den fram med lett skjelvende hender. Nøkkelen gled rundt i låsen og hun lot døra gli forsiktig opp før hun lukket den bak seg.
Inne var det stille, unntatt den svake lyden av radioen. Knappene på den halvlange frakken ble åpnet en etter en før den gled ned over de bare, brune skuldrene og avslørte en heller liten sort kjole med dyp utringning. Sandra hadde tenkt lenge på hva hun skulle ha på seg før hun hadde kjøpt en smekker kjole for anledningen. Beina var dekt av sorte stay ups og sko med høye hæler – og det var det.
Hælene klakket i parkettgulvet idet Sandra gikk inn i stuen mens hjertet dunket kraftig i brystkassa. Hvordan gikk det an å være så nervøs for noe som var så godt? Hun rundet hjørnet til stuen og hørte en viskende kåt stemme som ønsket henne velkommen.
”Hei Sandra, så godt å se deg”. Der i sofaen satt Mette. Hun var vakker der hun satt, i skjæret av dempet belysning og i en mørk rød kjole som framhevde de mørke hårlokkene og de myke leppene som var markert med rød leppestift. Sandra følte trykket i brystkassa økte av synet av Mette.
”Alt er klart,” la Mette til og smilte blidt. Hun virket ikke nervøs, men på den andre siden, det gjorde hun egentlig aldri. Det var en selvsikkerhet i uttrykket Mette hadde nå som fascinerte Sandra. Mette lot blikket gli ned på bordet der det lå en eske. Sandra lot blikket gli etter Mettes og hvilte øynene hennes der i... Les hele novellen
