Den første gangen jeg så deg, holdt jeg på å dåne, så pen var du. Jeg var fryktelig spent da du skulle komme på besøk, og vi hadde avtalt å møtes på en bensinstasjon ikke langt fra der jeg bor. Jeg hadde med meg sønnen min for å "bryte isen" litt, den skravlebøtta smelter hvem som helst. Jeg ble helt varm om ørene da jeg skulle gi deg den avtalte velkomstklemmen. Du lo litt, husker jeg, og jeg ble så satt ut av den perlende latteren din. Jeg kjørte først, og du etter, og hjem til meg kom vi. Jeg styra på og svinsa, hadde liksom ikke ro i kroppen, for du gjorde meg så usikker. Du er jo litt av en babe da.Jeg klarte ihvertfall ikke å slappe av rundt deg, så du lo fryktelig av meg da jeg begynte å unnskylde den store stabelen min med oppvask, og haugen med klær i en sofa. Jeg rydda og styra, følte liksom at jeg måtte shine opp leiligheten min litt, så den sto mer i forhold til deg. Vi spiste middag og vi så tv. Og da kvelden kom, insisterte jeg på at du skulle få dobbeltsengen, og jeg skulle sove på sofaen. Man er da littgentlekvinne.
Da du gikk innpå stua for å si godnatt til meg etter å ha vært på badet, hadde jeg SÅ lyst til å gi deg en nattaklem, men jeg turte ikke. Var redd for at du skulle se på meg med et rart blikk og spørre hva pokker jeg holdt på med. Da vi hadde lagt oss, du på soverommet mitt, i min seng, og jeg rett på den andre siden av veggen, på sofaen, begynte tankene å svirre.
Jeg skulle ønska jeg hadde gitt deg den klemmen. Lurte på om jeg skulle banke på døren til deg og gå inn og si god natt. Tenkte på hvordan du ville reagere om jeg hadde gjort det. Jeg lå der på sofaen min, og kjente fantasien begynte å spinne, og jeg fikk blod på tann.
Jeg skulle ha gitt deg en klem, tenkte jeg, og et kyss på kinnet. Og i fantasien min ville du smilt til meg og strøket meg over kinnet mitt med en finger, og sagt at jeg var nå søt da. Jeg ville ha smilt fåret, og blitt
rød, og du ville sagt noe sånt som: -Nemmen vennen min, rødmer du? Jeg hadde kommet... Les hele novellen
