fryktelig spent da du skulle komme på besøk, og vi hadde avtalt å møtes på
en bensinstasjon ikke langt fra der jeg bor. Jeg hadde med meg sønnen min
for å "bryte isen" litt, den skravlebøtta smelter hvem som helst. Jeg ble
helt varm om ørene da jeg skulle gi deg den avtalte velkomstklemmen. Du lo
litt, husker jeg, og jeg ble så satt ut av den perlende latteren din.
Jeg kjørte først, og du etter, og hjem til meg kom vi. Jeg styra på og
svinsa, hadde liksom ikke ro i kroppen, for du gjorde meg så usikker. Du er
jo litt av en babe da.Jeg klarte ihvertfall ikke å slappe av rundt deg, så du
lo fryktelig av meg da jeg begynte å unnskylde den store stabelen min med
oppvask, og haugen med klær i en sofa. Jeg rydda og styra, følte liksom at
jeg måtte shine opp leiligheten min litt, så den sto mer i forhold til deg.
Vi spiste middag og vi så tv. Og da kvelden kom, insisterte jeg på at du
skulle få dobbeltsengen, og jeg skulle sove på sofaen. Man er da litt
gentlekvinne.
Da du gikk innpå stua for å si godnatt til meg etter å ha vært på badet,
hadde jeg SÅ lyst til å gi deg en nattaklem, men jeg turte ikke. Var redd
for at du skulle se på meg med et rart blikk og spørre hva pokker jeg holdt
på med.
Da vi hadde lagt oss, du på soverommet mitt, i min seng, og jeg rett på den
andre siden av veggen, på sofaen, begynte tankene å svirre.
Jeg skulle ønska jeg hadde gitt deg den klemmen. Lurte på om jeg skulle
banke på døren til deg og gå inn og si god natt. Tenkte på hvordan du ville
reagere om jeg hadde gjort det. Jeg lå der på sofaen min, og kjente
fantasien begynte å spinne, og jeg fikk blod på tann.
Jeg skulle ha gitt deg en klem, tenkte jeg, og et kyss på kinnet. Og i
fantasien min ville du smilt til meg og strøket meg over kinnet mitt med en
finger, og sagt at jeg var nå søt da. Jeg ville ha smilt fåret, og blitt
rød, og du ville sagt noe sånt som: -Nemmen vennen min, ... Les hele novellen
