Jeg kjennte deg egentlig ikke så veldig godt, og ikke vennene dine heller for den saks skyld. Hadde truffet dere randomly på et kickoff i september og holdt litt kontakten med noen av dere.Fredagen ble gørrkjedelig, siden ingen var der med meg – men når dere kom tilbake i femtida spiste vi mat og spillte kort.
Jeg var ikke med på kortspillinga, for jeg har egentlig aldri vært noen dreven kortspiller, så jeg bare bestemte meg for å droppe det fra starten av. Jeg hadde hatt et godt øye til deg en stund og jeg så du sendte meg et blikk mens vi sto og skar opp grønnsaker.
Mens vi spiste mat kjennte jeg plutselig en hånd på låret mitt og jeg fikk litt hetta. Men sitedet for å frike ut la jeg en hånd på ditt og strøk litt opp og ned for å få en reaksjon.. Og etterhvert kunne jeg kjenne at du syntes det var helt greit å bli kost litt på. Mens jeg ertet deg med å `tilfeldigvis` komme borti redskapen og jeg kunne se du rødmet litt. Samtidig holdt vi kontakten med de rundt og snakket og lo. `Hva er det du driver med?` hvistket du til meg så ingen hørte det..Jeg skulle til å svare, holdt hånda for øret ditt som om ingen skulle høre og jeg bet deg i forsiktig i øreflippen. Ikke veldig hardt, men nok til at du skjønnte tegninga.
Out of the blue sier du at du er trøtt og må forte deg i seng så du får en tidlig start på dagen. Du ser ikke på meg med `følg etter meg` blikket, legger heller ikke igjen noen lapp der det står at jeg skal følge etter deg. Je... Les hele novellen
