Ingenting jeg kunne gjøre hadde fått ham til å miste fatningen, ikke engang når jeg satte meg i stolen og begynte å stryke meg selv utenpå klærne hadde han vist noen som helst interesse. Etter som dagen hadde gått hadde jeg blitt stadig mere frustrert, og lurte på hva som var galt. Da jeg spurte ham sa han at alt var i orden, men det passet ikke akkurat nå. Vel, om det ikke passet ham, så kanskje det passet meg? Da hadde han bare smilt, og sagt at jeg måtte nok bare vente. Og tålmodig som jeg er, gjorde jeg det. Jeg ikledde meg et lite sort skjørt, som viste mere enn det skjulte, og en sort matchende topp med blonder, og håpet dette skulle hjelpe, men det gjorde det slettes ikke. Jeg var oppgitt, og frustrert, der jeg satt og så på TV, når han snek seg opp bak meg, og la et bind for øynene mine. Jeg kunne straks kjenne det skje noe i underlivet mitt, dette var en velkjent start på noe som jeg kunne like.
Han hjalp meg opp på bena, før han satte på meg et par sko, og ledet meg ut i bilen. Etter en kort kjøretur parkerte han, og hjalp meg ut av bilden, og inn i et hus. Forsiktig ledet han meg opp en kort trapp, og bortover en kort korridor. Jeg kunne høre ham åpne en dør…. Sterke hender holdt rundt den ene overarmen min, og støttet meg inn i rommet. Jeg ble ledet ned på en stol, jeg kunne kjenne treverket imot de bare leggene mine, men det lå puter på stolsetet, og opp langs ryggstøen, så det var slettes ikke ubehagelig å sitte der. En hånd strøk meg forsiktig over ansiktet, og sendte frysninger nedover ryggen min. Så intenst, litt skummelt, det å ikke vite hva som skjedde, men samtidig så utrolig opphissende.
Hendene mine ble trukket bakover, og bundet sammen med et mykt, tykt rep. - Det er ikke for stramt?
Den dype mørke stemme... Les hele novellen
