Jeg tråkket så hardt jeg kunne opp den siste bakken og så et ganske stort hus ligge foran meg. Et kråkeslott slo det meg, og ikke før jeg hadde tenkt det hørte jeg kralydene til noen kråker. De satt på et stakittgjerde som var overgrodd med divesre klatreplanter, og minst tre meter høyt. Huset på på en bakke og raget høyt over trekronene som stod bak huset. Jeg så lenge på det. hagen var overgrodd og uflidd. Det var ingen garsje eller bil i hagen, men selve huset var svært pent med flotte utskjæringer, malt i en svært mørk beige farge.
her kunne det da umulig bo noen? jeg så et 13 tall på porten, og jeg visste like godt som at spøkelser ikke finns at dette var Svartskogbakken? Var det ikke? Jeg strevde med å åpne den store, tunge porten, plasserte sykkelen innenfor hagegriden og bar pakken med meg. Pakken var tung, smal og nokså liten. Kanskje den innehodt en gammel lysestake? jeg gikk opp trappen til huset og så etter en ringeklokke. det fantes ingen ringeklokke, men et slags calling-apparat hang på veggen. jeg trykket på knappen. Etter en lang stund hvor jeg var på nippet til å gi opp hørte jeg svar.
-Bzz bzzzzz, ja hallo?
-Her Drake? Jeg har pakken Deres. Vil De vennligst komme ut å hente den, eller skal jeg bare legge den på trappen?
-Kom inn. Svarte stemmen, og det kom en klikkelyd i døren. jeg kjente på håndtaket, døren var åpen. Jeg tuslet inn.
-Hallooo? Gangen så mer eller mindre forlatt ut, og den var bekmørk. gulvet var d... Les hele novellen
