Hun er litt kortvokst, og kanskje lite granne lubben. Strekkmerkene på magen og på lårene har hun etter de tre ungene våre, som selv er voksne nå. Brystene er litt slappere enn de var da vi var nygifte, men de duger ennå. Faktisk er de ganske pene etter å ha gjennomgått tre amminger, og fremdeles deilige å klemme på. Og det lille belegget rundt magen hennes som hun alltid klager over hvis vi ser noen snertne berter på fjernsynet, det hører liksom hjemme der. Er en del av henne, slik som strekkmerkene og jeg ville aldri hatt henne annerledes. Hun har forandret seg slik gjennom ekteskapet vårt, forandret seg sammen med meg og jeg har elsket henne hele tiden. Min kvinne. Kjerringa mi. Klart at jeg nyter synet av pene jenter når vi går i byen, men jeg viser henne aldri at jeg kikker på dem. Jeg unnlater også å nevne at jeg merker godt når hun kikker på andre mannfolk, selv om hun forsøker å skjule det. Men det gjør meg ikke noe, vi kikker jo, begge to.
En gang snakket hun om å ta en ansiktsløftning. Vi hadde hatt lite sex i den tiden, så jeg tror at hun følte jeg hadde mistet interessen for henne. Jeg så på henne. Virkelig så. Gransket de små, fine smilerynkene rundt øynene, de lange rynkene rundt munnen som kom av at hun smilte så ofte. De bittesmå rynkene rundt leppene, de kom kanskje av de gangene hun hadde vært snurt på meg og snurpet munnen litt sammen. Jeg smilte svakt, så på halsen hennes, den lille posen under haka som visstnok er uunngåelig for kvinner oppe i åra. Halsen hadde også rynker og mens jeg satt og stirret på henne, kjente jeg kjærlighet og lyst vokse i meg. Og noe annet vokse i buksa. Jeg gikk bort til henne, kledde av henne, løftet henne opp og bar henne inn på soverommet. Der bandt jeg henne fast i senga og slikket henne fra ansiktet, ned til brystene, nedover magen og til venusberge... Les hele novellen
