Jeg ligger på albuene, i bare badebukse, og hun har på seg en todelt, minimal badedrakt. Slik jeg ligger i forhold til henne, kan jeg se mot den smale tøykilen som strammer seg inn i kjønnsfolden hennes, og jeg er klar over at hun er fullt oppmerksom på at jeg av og til snegler blikket dit.
Hun lå her da jeg kom. Klærne mine ligger i båten, bak nærmeste odde. Jeg putret forbi, oppdaget henne, kjørte båten opp på stranden bak odden, tok en svømmetur-og kom vassende i land nedenfor henne her vi nå begge ligger.
Hun har forlengst sagt fra at hun forsto at det var jeg som hun så dra forbi med båt for en stund siden. Selv har hun en bil stående en halv kilometer ovenfor stranden, og her er ikke et menneske foruten oss på noen kanter; iallefall er vi gjemt i en senkning mellom sanddynene.
Hun lo - men ikke spydig - av min forklaring om at jeg tok meg en tur i land her for å se om hun var LEVENDE, ettersom hun lå i samme stilling som da jeg kom forbi med båten for over en halvtime siden.
øynene hennes er brune, og de betrakter meg muntert, litt vurderende ennå - men iallefall har jeg blitt godtatt, ellers hadde hun forlengst sagt fra at hun ville være alene.
SOM det dunster varmt kvinnekjønn av henne! Hun har ligget her i solen, og det smale tøystykket mellom lårene hennes har sikkert sluppet gjennom ikke så lite solvarme. Selv om jeg ligger på mage, frykter jeg for å få reisning, for det kan jo hende at hun foreslår at vi skal ta en dukkert! Og jeg tar for gitt at hun forlengst har merket seg sin egen lukt.
Kan hende hun tenker på det: At jeg kanskje ligger med ståpikk gjemt under seg ned mot sanden? Hun sier iallefall:
-Nå burde du sole deg på forsiden!
En kury står bortenfor henne. Hun har ... Les hele novellen
