Espen går foran meg på den smale stien. Sola steiker og jeg holder blikket festa på den spretne rompa som bare skjules av et tynt lag stoff. Jeg kjenner svetten renne ned mellom puppene mine, videre nedover magen, gjøre et lite opphold ved navlen, før den relativt avkjølt når den barberte musa mi.
Endelig er vi framme i den avskjerma vika. Den hvite sanden strekker seg nesten hundre meter utover nå som det er fjære. Det lukter sterkt av sjø og råtten tang. I motsetning til på verandaen, kommer det her av og til et mildt vindpust som gjør det levelig.
Espen kaster fra seg kurven med mat og håndklær, river av seg shortsen og løper mot sjøen. Rumpa hans er fuktig av svette og spretter når han løper. Raskt river jeg av meg den tynne sommerkjolen. Et øyeblikk blir jeg bare stående og nyte følelsen av de varme solstrålene mot vinterbleik hud. Svetten tørker inn og et lite pust fra sjøen får brystene til å trekke seg sammen. Jeg stryker hendene over den glatte, hvite huden; over spisse brystknopper og nedover mot det glatte området mellom beina. Kommer du, roper det ute fra sjøen. Jeg kan så vidt skimte Espens hode langt der ute.- Jada, roper jeg tilbake og sprinter utover langgrunna med hoppende pupper.
Selv om det er varmt på land, er sjøen iskald og egentlig ikke til å bade i. Espens lepper er allerede lilla og han hakker tenner så han holder på å bite av seg tunga. Snart gir han opp og trasker hutrende innover mot den varme, tørre sanden.
Jeg er bare glad for å bli avkjølt og svømmer stadig lenger utover. Snart er Espen knapt nok en bitteliten flekk langt inne på stranda. Jeg sprer beina og kjenner hvordan det kalde vannet slikker sprekken min. Samtidig sleiker sola varm... Les hele novellen
