Henriksen hadde satt seg, men kunne ikke finne roen til å ta tak i alt papirarbeidet som ventet. Hun reiste seg og gikk til vinduet igjen. Med sine 37 år var hun en flott dame. Nesten 1,80 høy, muskuløs og i kjempeform, men samtidig kvinnelig med en nydelig rompe. Hun hadde nok hørt soldatene viske «flotteste rompa nord for moralsirkelen», og selv ikke den mest ukledelige uniformsjakke kunne skjule at brystene hennes var store og fremdeles faste. På oppstilling om sommeren, i bare skjorta, var det ikke vanskelig å holde oppmerksomheten fra hele kompaniet.
Hun kjente fantasien komme igjen. Mer og mer hadde hun begynt å forestille seg soldater som lå i køyene sine og drømte om henne. Soldater som i mørket sparket av seg undertøy og ronket, mens de drømte om rompa til kapteinen. Hun fantaserte at hun kom inn på rommet, så den nakne soldaten som lå der og ronket, gikk til senga hans, åpnet skjorta og lot han sprute ut over brystene. Hun drømte at rommet var fullt av nakne soldater som ronket, hun drømte at de ronket hverandre, at de sugde hverandre, at de kledde av henne, at de ... Å herregud nå var hun helt lost igjen, klissvåt i buksa og ute av stand til å komme i gang med arbeidet.
Fremdeles... Les hele novellen
